WEB – stedet der alle vet best…
I kjølevannet av Gulltaggen ”Gulltaggen har etablert seg som Norges og Nordens største markeds- og kommunikasjonsarrangement. I tillegg har Gulltaggen vært den desidert mest betydningsfulle og prestisjefulle prisutdeling gjennom mange år”, har Fredrik Nilsen løftet spørsmålet om prisutdelingen er troverdig og om prisene er gitt etter riktige kriterier til de riktige nettsteder. Spørsmålet er betimelig og Nilsen skal ha honnør for å reise spørsmålet på saklig vis, mens de andre av oss gikk i en presentasjonsrus etter fantastiske presentasjoner under samme event. Samtidig har spørsmålet ført til harde ord og en del usaklige utspil og innspill. Det har riktignok også kommet en del svært konstruktive innspill, men jeg oppfatter at det er flest innlegg i den første kategorien.
Jeg skal ikke bidra yttligere i den spesifikke debatten. Men ønsker å minne alle selvutnevnte eksperter om at vi beveger oss i et område med mange profesjoner som langt fra er ferdig utviklet, men som tvert imot akkurat har startet sin utvikling. Debatten bærer preg av at vi diskuterer et ”nytt fag” – web – mot de noe eldre fagene – kommunikasjon og marked. Debatten bærer tydelig preg av at alle er konger på sin haug og anser at de andre er idioter som ikke forstår hvordan web fungerer (satt på spissen). Dette minner meg litt om en video som gikk rundt på twitter for et år siden:
Hvis vi bringer dette litt videre, og ser på ulike implementeringsmodeller for digitale flater i bedrifter, ser man at det ikke finnes noen etablerte standarder for dette i Norge.
Flertallet bedrifter legger ansvaret for web under marked, men det finnes et dusin andre løsninger som jeg ikke skal gå inn på (it osv.). Hvis vi ser mot UK og US ser vi at det blir mer og mer vanlig å behandle web som en egen avdeling med egen ansvarlig, på linje med marked. Nye titler som Head of online eller Director of digital media kommer inn på seniornivå for å sikre forankring og forståelse gjennom hele organisasjonen. Å gjøre plass til en ny avdeling med svært mange kontaktflater (markedsføring, kundekontakt, kundeservice, PR, R&D ++) krever mye både av den nye avdelingen og, ikke minst, av eksisterende avdelinger.
Se bare på et ungt fag som UX i digitale medier. Det har vært friskt med stillingstitler på dette faget de siste 10 år og jeg tror det fortsatt vil vokse frem nye. Dette, tror jeg, kan være med på å forklare mye av kritikken mot prisene på Gulltaggen. Det at faget er så ungt, at alle kan delta og utnytte mediet og at man ikke lenger trenger å ha tilgang på utstyr og millionbudsjetter for å gjøre inntrykk, gjør at mange både tror og oppfører seg som talsmenn og eksperter på området.
Vi som evangeliserer digitale medier må også huske hvor rakst internett/web har endret seg på bare noen år og vi må skape rom for å sette vårt hjertebarn inn i større sammenhenger som organisasjonskultur og endringsledelse. Vi snakket om at millioner av mennesker er berørt, noen bedrifter må legge ned pga nett, mens andre får nye store muligheter. Nærmest en generasjon er utelukket fra denne verden og vi som vokser opp nå kommer til å ha en enda raskere utvikling å forholde oss til når det gjelder digitale tjenester.
Så, til alle dere som mener deres sjef er håpløs fordi han ikke er på Twitter: ja, han må lære seg nye vaner, verdier og muligheter, men det er ikke sikkert det er han som bør bruke sin tid på Twitter. Disruptive medieteknologi tilsier at det snart kommer en ny bølge som vil bringe det enda videre.
Jeg minner om ordene, fritt oversatt, fra Guy Kawasaki; ”Hvis ikke du ødlegger din egen verdikjede ved innovasjon, er det din konkurrent som vil gjøre det.”
Gjør et søk på #Gulltaggen på Twitter og se gjennom hvordan man overgår hverandre i å arrestere hverandre. Flere blogger følger opp som på kjøkkenfesten. Det som er interessant er at en av de sosiale sannhetene på Twitter er at man skal kunne møte kunden i dialog, men gjennomgående er realiteten en annen. Bedrifter blir skremt til å legge seg flate på lik linje med i “TV2 hjelper deg”, hvor man ikke møtes på like fot og bedriften er dømt til å tape. Jeg synes det er strålende at du og jeg får større makt men det er en bismak som er lett å ense i diskusjonen om Gulltaggen: det handler først og fremst om deg og ditt ego og at du kan web best. Husk at vi befinner oss i et historisk tidspunkt hvor det gigantiske skrittet med å digitalisere hele vår hverdag pågår og vi skal forme dette sammen.
Vi må jobbe sammen og ikke oppføre oss som arrogante tenåringer (unnskyld, tenåringer!) og verdensmestere. Tenk om alle i debatten hadde blitt med i et felles prosjekt: la oss lage Norges beste eksempel på et godt nettsted, eller i det minste bidra med nye kriterier for beste nettsted til Gulltaggen.
PS - Tankekors: En liten observasjon, med tanke på at mange av dere er rådgivere i sosiale medier/web, hvordan ville dere objektivt sett på og vurdert deres egne innlegg i denne debatten?
Kort kommentar (fra en iPhone) – takk for et veldig voksent innlegg i denne pubertets-pregede debatten.
Masse bra tanker her, Filip.
Jeg synes denne debatten preges av holdninger som “jeg-vet-best”, “se-hvor-flink-jeg-er” osv. osv (dette blokkerer enhver dialog, men vi har vel alle våre små agendaer). Jeg må innrømme at jeg har falt litt av…følger ikke like mye med som for et par dager siden…..mye av debatten foregår i de små rom (men åpne) – eller små plaskedammer – langt borte fra “virkeligheten”
okay, litt sleivete det der, men det har nok et snev av sannhet. Men jeg liker debatt og motsetninger – det er det som gir fremgang 
Fortsett med dine innlegg, Filip
Voksent og sobert innlegg som selvfølgelig tiltredes! Jeg skal innrømme at jeg selv lot meg hisse opp litt i overkant på http://gulltaggenomg.wordpress.com men det er jo noe med at man føler for faget sitt også. Takk for at du holder hodet kaldt når ikke alle andre gjør det!
Mange hilsener,
))
Nina Furu
Veldig bra Filip. Takk for innlegget.
Hei Filip,
Forsåvidt interessant meta-diskusjon og jeg er langt på vei enig med deg i mye. Du bruker en illustrasjon med “TV2 hjelper deg” og den føler jeg meg hjemme i, uten å legge noe negativt i det.
Jeg har valgt en bestemt profil for min blogg generelt, jeg har tatt på meg “TV2 hjelper deg”-hatten. Mitt mål og min form har vært å få “synderene” til å legge seg flate de gangene de har gjort for dårlig jobb. Det skyldes rett og slett at jeg har et ønske om at oppmerksomheten skal spre seg. At tilgjengelighet og uu skal være noe alle blir bevisste på, i alle deler av kjeden.
Hvis hovedmålet hadde vært å fikse de ulike sakene jeg har tatt opp ville det antakelig vært mye mer effektivt med en telefon eller to, eller en e-post. Men da ville neppe bevisstheten rundt dette blitt større.
Som når “TV2 hjelper deg” tar for seg eksempelvis en banksak for en kunde som sliter med å nå igjennom: Det er ikke den enkelte saken som er interessant men hva banken gjør i fremtiden og hvordan slik publisering påvirker andre banker. I de fleste tilfeller ville jo saken løst seg bare TV2 ringte og sa de vurderte å gjøre en sak på det. Men da bare for den ene kunden og uten konsekvenser forøvrig.
Generelt mener jeg vi behøver ulike vinklinger, ulike personligheter og at folk inntar ulike roller for å få til nødvendige endringer. Vi behøver vaktbikkjer som er tydelige og sier fra høyt, vi behøver de som holder hodet kaldt og sier “vent et øyeblikk”.
Jeg tror derfor du tar feil i at dette handler om noens ego i det store og det hele. Det handler om ekte engasjement (fra alle sider) og tro på at det man gjør er viktig og riktig. Slike stemmer behøver vi flere av, så lenge de er saklige og ryddige.
Du kan gjerne lese litt om hvorfor jeg for eksempel “got carried away http://bit.ly/bbp2Wn.
@Filip:
Tusen takk for det og takk for tilliten, det setter jeg stor pris på. Og ja, du har helt rett i at slike ting også har en skummel side.
Angående kommentarer har jeg en observasjon: Jeg har nå skrevet jevnlig om dette siden august i fjor. Stort sett har innleggene får lite eller middels oppmerksomhet, og kommentarene har enten vært støttende eller av typen “vi legger oss flate”. Det har altså ikke vært noen uenighet om viktigheten av det jeg har tatt opp eller noen kritikk av de resultatene jeg har lagt frem.
Først nå hvor reklamebransjen er involvert blir det en storm av reaksjoner og det kommer fram massiv uenighet om viktigheten av uu og tilgjengelighet og om dette virkelig er noe alle bør måtte forholde seg til. Det viser jo forsåvidt også tildelingene fra bransjeorganisasjonen INMA.
Det antyder at reklamebransjen delvis lever i en verden som er litt på siden av det vi andre gjør (ikke overraskende). Men at det var så stor avstand overrasker i hvert fall meg.
Jo større avstand, jo mer manglende forståelse og evne til å sette seg inn i den andre sidens tanker, ideer og forståelse. Jeg tror det i seg selv genererer noen av de usaklighetene og “bedrevitende” kommentarene som kommer. Det er vel ikke spesielt for akkurat denne debatten.
Flott og reflektert innlegg, Filip. Takk for det!
Jeg tenker at denne diskusjonen har bekreftet at det fremdeles er store forskjeller på de ulike fagfeltene innen web- og generell kommunikasjon. Og som du sier, er det mange selvutnevnte eksperter på det ene og andre (meg inkludert) som uttaler seg om saken, og det er ikke sikkert at det gjør det noe lettere for kundene å orientere seg.
Saken er vel også at noen (les: “oss som alltid har levd av webkommunikasjon”) er i utfordrerposisjon til media- og reklamebyråene. Vi er uenige med dem om hva god webkommunikasjon egentlig er, og så blir det ekstra tydelig når en nettside som antisweden.no går hen og rasker med seg pris for Årets nettsted.
Jeg deler ditt syn om at webkommunikasjon er et ganske nytt fagfelt og at dialog er viktig for framskritt, kanskje spesielt der markedet står i dag. Men på den andre siden må det jo også være lov å si at vi ikke tror på nettløsninger som den Antisweden har. Vi tror ikke den hjelper merkevaren nevneverdig og vi tror ikke at den selger flere bukser, hverken i nettbutikken eller på Tullinløkka.
Dette er, som nevnt i andre kanaler, et strålende innlegg som har bidratt sterkt til å få debatten tilbake på sporet igjen. Det beste er den konkrete oppfordringen til samarbeid, som samenfaller veldig bra med mitt bidrag til debatten: http://bloggroi.wordpress.com/2010/05/03/gulltaggen-sporet/
Som et sosialt eksperiment i kjølvannet av disse artiklene fulgte jeg opp på Twitter og belønnet et hvert løsningsorientert innspill i denne debatten med retweet og gjerne spørsmål videre (enig/uenig). Det var ikke mange så det var lett å holde styr på. Til tross for ditt ps. over har ingen fulgt opp trådene, ihvertfall ikke på #gulltaggen eller #inma. Løsninger er det mye færre som vil dele.
Mao. tror jeg vi kan konkludere at Guy Kawasaki hadde rett (selvsagt): Twitter er en pushkanal. I hvert fall for de fleste som driver med webmarkedsføring i Norge.
Jeg har ikke gitt opp – bare blitt litt desillusjonert om dugnadsånden i denne evangelist-bransjen jeg lever i. Til tross for INMAs påfallende fravær i debatten (Generelt tweet-forslag til dem: Takk for nyttig innspill. Dette skal vi ta med i evalueringen den xxx), håper jeg saken får et løsningsorientert liv i de rette sirkler der.