Moderne markedsføring i nye medier
Geo-tjenester på din mobil er kanskje det aller mest spennende både i vekst, hype og muligheter om dagen.
Det betyr at mobilen din kan gi deg tilbud i nærheten av dere du befinner og guide deg ditt. Eller du kan ved bruk av augmentet reality få “live” informasjon om butikkene, gatene og faktisk menneskene rundt deg når du retter mobilen for eksempel mot en bygning kan du få vite av H&M finnes der og har 10% rabatt på….
Geo-tjenester knyttes i stor grad online og offline sammen noe som gjør dette veldig spennende sammen med en mobil som du alltid har med deg.
To tjenester som lar deg ”sjekke inn” på steder er Foursquare og Gowalla, du må ha en Android eller iPhone applikasjon for å kunne benytte deg av det. Da sier du til omverden at ”jeg er her” og det gis insentiver for at du bruker det ofte.
Whole food i USA og flere andre butikker har startet å sette opp stickers i vindu for å fortelle at du kan sjekke inn hos dem når du er der.
Dette er utviltsomt markedsføring, loyaltiet, CRM og datainnsamling. GAP hadde salgsdag og gav 25% rabatt til alle som sjekket inn når de var i butikken eller hadde fått kode gjennom Facebook eller twitter.
Jeg bor ofte på Clarion hotell og har fleste såkalte check in`s på dette hotellet.
- Det betyr at jeg bor der ofte.
- Det betyr at jeg bruker sosiale medier
- Det betyr at jeg markedsfører hotellet (og meg selv)
- Det betyr at jeg står øverst på listen over check ins som alle titter på.
Hadde jeg eid hotellet hadde jeg sendt melding til meg og alle topp besøkere og spurt om jeg var fornøyd med hotellet eller tilby en ”gratis juce” ved neste check in eller noe litt smartere i det sosiale mediet helt åpent. Da hadde alle mine venner sett dette, jeg hadde fått høyere status og det hadde om kort tid stått om det i avisen (kanskje) – alle har sett hvordan de tradisjonelle mediene skriker etter historier fra sosiale medier.
Slik ser gowalla ut fra websiden, når du er pålogget finner du mer informasjon. Til høyre ser du topplisten jeg refererer til.
Med lansering av Places så har diskusjonen om personvern virkelig fått fart og kanskje med rette. Det å være midt i en digitalrevolusjon gjør det vanskelig å ta stilling, spesielt som entuiast for nye tjenester og teknologi.
Det er nok svært fornutig å ha en føre var holdning til det regulative slik som norge har så lenge vi sørger for å ligge på topp med kunnskap om ny teknologi.
Da slipper vi lettere fordomsfulle holdninger som bremser vår innovasjon.
Kommentar til kronikken til @martinbekkelund Gi oss løsninger!
“Dagens kunder forventer å kunne kjøpe produktet der de befinner seg for øyeblikket, enten det er på kontoret, hjemme i sofaen eller på hytta via mobiltelefonen. ” Sitatet er fra Martin Bekkelund i Aftenposten 29. juli 2009. Martin Bekkelund har svart på Bøhren og Åserud sitt innlegg i Aftenposten 27. juli 2009 med tittel lukrativt musikkran.
Utsagnet fra Bekkelund er som tatt ut av en multikanalstrategi. Det er nettopp dette en Multikanalstrategi handler om – å gjøre ting tilgjengelig og enkelt.
1. Ha kunden i fokus og ta kunden med på å hjelpe bedriften til å finne de beste løsningene.
2. Man må ha et enhetlig tilbud i alle kanaler
3. Kunden velger sømløst mellom mobile og ikke mobile handleløsninger.
At iTunes har solgt seks milliarder låter er jo takket være Apple sin imponerende standing i markedet. Det er jo ingen som kan påstå at denne propritære løsningen er til det beste for forbrukeren. Dette bygger oppunder Bekkelund sin påstand om at komponister og musikere har en fantastisk mulighet til å lage en åpen god løsning som innbyr til handel og ikke bare byr på kjeft og trusler som nå preger nedlasting-”debatten”. Det som kanskje begynner å skinne i gjennom er at det sitter store globale plateselskap og trekker opp musikere og produsenter med argumentasjonen at de taler deres sak. Tvert imot kan det virke som platebransjen kjemper en strategisk kamp for å hindre flukt av musikere som helt fint kan gjøre deler av distribusjon mye billigere alene. Plateselskapenes jobb og inntjening er helt klart for fall og de må utvide sin virksomhet med produkt/tjenesteinnovasjon.
Kanskje er utspillet mot Telenor et mer strategisk grep for å komme seg inn med en fot på et svært viktig strategisk plass, nemlig i distribusjonsleddet som Telenor og, strøm- og kabelleverandørene har kontroll over. Alle med litt nettkunnskap kan lett se at argumentasjonen til Bøhren og Åserud er syltynn og har et alt for stor PR-merkelapp over seg. De var tidlig ute med bruk av teknologi i deres studio, men ser det ut til at de ikke lenger er i takt med utviklingen.
Jeg kan bare stemme i med Bekkelund; Gi oss løsninger, eller enda bedre, La oss hjelpe dere med å lage løsningene!
Tradisjonelle varehandelsbedrifter er sinker på nett og e-handel
Tradisjonelle varehandelsbedrifter har lenge blitt beskyldt med rette for å være sinker på e-handel og utnyttelse av nye kanaler. Hvis vi ser tilbake på tiden før internett så var fjernsalg en attraktiv kanal for varehandel, både telefon og katalogsalg har i mange år vært suksessrike metoder og drive salg på utover fysiske butikker. Dog har det vært opp til aktørene å velge å benytte denne kanalen og har ikke blitt oppfattet som noen trussel mot fysiske butikker. Internett derimot har seilet opp som en kanal som har endrets adferdsmønsteret i kjøpsprosessen, eller mer presist sagt gjort deler av den enklere og mer tilgjengelig. Den delen hvor man ønsker nok informasjon til å ta en avgjørelse enten den er emosjonell eller basert på fakta etter informasjonsinnhentingen. Dette er jo internett fantastisk til, jeg regner med at du nikker anerkjennende, kanskje har du en liten innvending som ” men klær vil jeg gjerne kjenne på”. Da er det på tide å nevne at H&M er en av kun to tradisjonelle varehandelsbedrifter som ligger på topp 5 listen over best likte nettbutikker. (av en viss størrelse) Dette er oppsiktsvekkende mener jeg når vi snakker om et stort antall tunge merkevarer.
H&M (www.hm.com) forstår viktigheten av en god nettbutikk og tar kundene på alvor og får sterk fokus internt på lik linje som når man skal starte med butikker eller postordrevirksomhet. Nettbutikkene til de store kjedene har nesten utelukket vært startet av nett-ildsjeler som har vært tvunget til å jobbe mer med overbevisning over nettets viktighet enn med utvikling og optimalisering av nettbutikk. Organiseringen har og til dels er i en siloform som mangler integrering i resten av virksomhetenes avdelinger og virker. Det vil derfor være nærmest umulig å få fokus og ressurser til avdelingen som jobber med internett. Kunnskap har også vært en mangelvare, den kan ha vært til stede men da har man enten ikke hatt gjennomføringsevnen eller styrke til å dele denne. Jeg ser med glede at e-handelsmiljøet i Norge har utvidet seg eksplosivt i de siste 5 årene noe som vitner om at bransjen kanskje er på vei til å modnes også i Norge. Pure players, dere har hatt gode år med lav konkurranse, utnytt tiden. Jeg regner med at forbrukerne vil sette større krav til kjedene hvis de skal overleve . Dette vil også berøre kjedenes evne til innovasjon og fornyelse som jeg kommer tilbake til i ny post.
I 2008 var følgende prognose fra Forrester:
Nettsalget vil bestå av 7 % av total salg, men nettet vil påvirke 50% av salget i fysisk butikk.
I 2009 er prognosen:
Nettsalget vil bestå av 12-14 % av total salg i USA, men nettet vil påvirke 70% av salget i fysisk butikk.
Dette bør være sentralt når bedrifter er i ferd med å utvikle såkalte multikanal strategier og ikke flerkanalstrategi som har vært tilfelle til nå. Som deltager i Norges fremste forskningsprosjekt på e-handel / multikanal over 3 år har vi fått dokumentert både at det er sterk sammenheng mellom lojalitet og tilfredshet hvis kunden brukere flere kanaler i samme bedrift, men også hvor vanskelig det er å gjennomføre en multikanal strategi i praksis. Prosjektet var ledet av Peder Inge Furseth leder for Insituttet for innovasjons og økonomi på Bi i Oslo, i samarbeid med 10 Norske bedrifter og med forskningsrådet som oppdragsgiver.
Forsikringsbransjen er en annen bransje hvor man er tvunget til en multikanalstrategi men holder fortsatt på en flerkanal strategi. Her kan man også fort tilbake til organisering og insentivmodeller til de ansatte. Hvis en telefonselger svarer på alle spørsmål til kundene men kunden velger i etterkant å gå på nett for bestilling, enten pga pris eller andre grunner, hvem skal krediteres for salget? Selgerne jobber ofte på provisjon og vil således hevde at det er deres salg, mens bedriftene søker effektivisering og self services blir fortrukket. Hvis man i tillegg legger til at det jobber 5 til 10 000 personer i selskapet, hvor starter man? Man blir tvunget til å gjøre store og dyptgående endringer som vil være svært kostbart på kort sikt men hva er alternativet? Hvis vi i tillegg legger til kravene om kundeinvolvering for styring av bedriftens innovasjon vil man kreve ikke bare en helt ny type ledere men også helt nye ledelse og organisasjonsmodeller. Bankene er også i en lik fase men det er enda tydeligere i forsikringsbransjen.