Skip to content

Posts from the ‘Organisasjonsutvikling’ Category

10
Feb

(Nokia and Microsoft) VS. ((Apple) VS. (Google)) VS noe lite raskt og nytt

Strategikrig for eier av mobileplattfomrer mellom giganter for å posisjonere seg i noe som vil være mer avgjørende for vår fremtid en noe annet med tanke på infrastruktur og tjenester til deg som kunde. Mobiltelefonen er nå hva datamaskinen var på 80 og 90tallet. I en fantastisk utviklingstakt hvor det kanskje bare er en vinner som står igjen i en nærmest monopolistiske tilstand slik som Microsoft nå har hatt det de siste 20 årene er det klart at det satses.

Jeg er overasket over, eller nei jeg er ikke overasket over at Microsoft og Nokia har funnet hverandre, men jeg er overasket over aksjonærene til Nokia som tillater nok en forsøk på lage et internt økosystem.

Google skjønner spillet og har innovasjon og åpenhet for brukerne sine “i blodet”. (ja jeg vet det finnes noen diskutable temaer rundt hvor åpne og snille de egentlig er) Men uansett så fremstår Google som de syv havs åpenhet vs Apple som er overarrogante, ikke-lyttene holdninger mot sluttbruker. Derimot har det kommet klare uttalelser fra Jobs om at Apple ønsker mer åpenhet men sikrer seg rettigheter til innhold+++ og først for så å åpne opp. Det gjenstår å se. Google gjør det motsatte. De digitaliser verden først for så å spørre om lov “in interest of the greater good” i etterkant.

Til tross for fantastiske snuoperasjoner tidligere i Nokia og med Microsoft sitt fantastiske distribusjonsapparat er jeg usikker om de to mer satte organisasjonen forstår på hvilken bane de skal spille på hvis de virkelig skal konkurrere med Google og Apple. Jeg ville nok sett på Google til tross for at Nokia ikke vil hatt innflytelse…

I de neste 10 årene vil vi se et ras av virkelig store selskap gå konkurs. Og ikke bare hvilke som helst selskap men de store institusjonene med tungt innarbeidet byråkrati og hierarki. Sammensmeltingen av billig, kraftig, lett tilgjengelig teknologi, direkte kontakt med kunder gjennom sosiale medier og mer utbredte felles pålogging/id-teknologier bør utgjør en reel trussel for enhver bedrift som ikke tar dette på alvor. Det er nok også en trussel for store tunge tradisjonelle selskaper som tar det på alvor da man ikke klarer å organiserer seg i nye former og utnytte den kraften man har i markedet. (Microsoft, Nokia?)

Jeg anser nettopp dette med organiseringen og prosessene som utgjør ulikhetene mellom nye “california-selskaper” og tradisjonelle selskaper ellers i verden. Teknologispredningen går så raskt at det er anvendelsen av den som er det avgjørende. Da havner vi nesten på definisjonen på innovasjon som nettopp er å ta det som finnes å utnytte det på ny måte som kommersialiseres. Oppsummert så har vi to gigantiske barrierer hvor den ene er endrins-villighet/mulighet og evnen til å tenke stort og nytt i organisering.

Ønsker du å starte en endring hos deg?

Top 3 starters

  1. Ja til innovasjon (Nei til interne Økosystem løsninger for dine produkter og tjenester. (du er ikke i sentrum – det er kunden din)
  2. Endringsvillighet og erkjennelsen av en burning plattform
  3. Ja til å tørre å organiserer i nye former

Fra norske nettsteder:

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=556801
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7502763
http://www.dagensit.no/article2080355.ece
http://www.idg.no/computerworld/article196265.ece

Nokia:
http://www.nokia.com/press/press-releases/showpressrelease?newsid=1488004

3
May

WEB – stedet der alle vet best…

I kjølevannet av GulltaggenGulltaggen har etablert seg som Norges og Nordens største markeds- og kommunikasjonsarrangement. I tillegg har Gulltaggen vært den desidert mest betydningsfulle og prestisjefulle prisutdeling gjennom mange år”, har Fredrik Nilsen løftet spørsmålet om prisutdelingen er troverdig og om prisene er gitt etter riktige kriterier til de riktige nettsteder. Spørsmålet er betimelig og Nilsen skal ha honnør for å reise spørsmålet på saklig vis, mens de andre av oss gikk i en presentasjonsrus etter fantastiske presentasjoner under samme event. Samtidig har spørsmålet ført til harde ord og en del usaklige utspil og innspill. Det har riktignok også kommet en del svært konstruktive innspill, men jeg oppfatter at det er flest innlegg i den første kategorien.

Jeg skal ikke bidra yttligere i den spesifikke debatten. Men ønsker å minne alle selvutnevnte eksperter om at vi beveger oss i et område med mange profesjoner som langt fra er ferdig utviklet, men som tvert imot akkurat har startet sin utvikling. Debatten bærer preg av at vi diskuterer et ”nytt fag” – web – mot de noe eldre fagene – kommunikasjon og marked. Debatten bærer tydelig preg av at alle er konger på sin haug og anser at de andre er idioter som ikke forstår hvordan web fungerer (satt på spissen). Dette minner meg litt om en video som gikk rundt på twitter for et år siden:

Hvis vi bringer dette litt videre, og ser på ulike implementeringsmodeller for digitale flater i bedrifter, ser man at det ikke finnes noen etablerte standarder for dette i Norge.

Flertallet bedrifter legger ansvaret for web under marked, men det finnes et dusin andre løsninger som jeg ikke skal gå inn på (it osv.). Hvis vi ser mot UK og US ser vi at det blir mer og mer vanlig å behandle web som en egen avdeling med egen ansvarlig, på linje med marked. Nye titler som Head of online eller Director of digital media kommer inn på seniornivå for å sikre forankring og forståelse gjennom hele organisasjonen. Å gjøre plass til en ny avdeling med svært mange kontaktflater (markedsføring, kundekontakt, kundeservice, PR, R&D ++) krever mye både av den nye avdelingen og, ikke minst, av eksisterende avdelinger.
Se bare på et ungt fag som UX i digitale medier. Det har vært friskt med stillingstitler på dette faget de siste 10 år og jeg tror det fortsatt vil vokse frem nye. Dette, tror jeg, kan være med på å forklare mye av kritikken mot prisene på Gulltaggen. Det at faget er så ungt, at alle kan delta og utnytte mediet og at man ikke lenger trenger å ha tilgang på utstyr og millionbudsjetter for å gjøre inntrykk, gjør at mange både tror og oppfører seg som talsmenn og eksperter på området.

Vi som evangeliserer digitale medier må også huske hvor rakst internett/web har endret seg på bare noen år og vi må skape rom for å sette vårt hjertebarn inn i større sammenhenger som organisasjonskultur og endringsledelse. Vi snakket om at millioner av mennesker er berørt, noen bedrifter må legge ned pga nett, mens andre får nye store muligheter. Nærmest en generasjon er utelukket fra denne verden og vi som vokser opp nå kommer til å ha en enda raskere utvikling å forholde oss til når det gjelder digitale tjenester.

Så, til alle dere som mener deres sjef er håpløs fordi han ikke er på Twitter: ja, han må lære seg nye vaner, verdier og muligheter, men det er ikke sikkert det er han som bør bruke sin tid på Twitter. Disruptive medieteknologi tilsier at det snart kommer en ny bølge som vil bringe det enda videre.
Jeg minner om ordene, fritt oversatt, fra Guy Kawasaki; ”Hvis ikke du ødlegger din egen verdikjede ved innovasjon, er det din konkurrent som vil gjøre det.”

Gjør et søk på #Gulltaggen på Twitter og se gjennom hvordan man overgår hverandre i å arrestere hverandre. Flere blogger følger opp som på kjøkkenfesten. Det som er interessant er at en av de sosiale sannhetene på Twitter er at man skal kunne møte kunden i dialog, men gjennomgående er realiteten en annen. Bedrifter blir skremt til å legge seg flate på lik linje med i “TV2 hjelper deg”, hvor man ikke møtes på like fot og bedriften er dømt til å tape. Jeg synes det er strålende at du og jeg får større makt men det er en bismak som er lett å ense i diskusjonen om Gulltaggen: det handler først og fremst om deg og ditt ego og at du kan web best. Husk at vi befinner oss i et historisk tidspunkt hvor det gigantiske skrittet med å digitalisere hele vår hverdag pågår og vi skal forme dette sammen.

Vi må jobbe sammen og ikke oppføre oss som arrogante tenåringer (unnskyld, tenåringer!) og verdensmestere. Tenk om alle i debatten hadde blitt med i et felles prosjekt: la oss lage Norges beste eksempel på et godt nettsted, eller i det minste bidra med nye kriterier for beste nettsted til Gulltaggen.

PS - Tankekors: En liten observasjon, med tanke på at mange av dere er rådgivere i sosiale medier/web, hvordan ville dere objektivt sett på og vurdert deres egne innlegg i denne debatten?

15
Apr

3 råd til din nye Digital Strategi – organisasjonskultur

…”ja det snakket vi om allerede for 10-12 år siden” er en standard frase jeg hører ofte når det gjelder internettløsninger, spesielt om man ser på forretningsdrevene løsninger. Det er noe helt annet å gjennomføre enn å snakke om det.

I  lang tid har ildskjeler i tradisjonelle bedrifter i alle bransjer drevet arbeidet med nye medier fremover.  Men, som vi alle erfarer, så tar det for lang tid å nå gjennom. Noen gir opp, noen blir verdensmestre i web-teori, hvordan det burde/skulle ha vært i deres bedrift. En av grunnene til at det tar lang tid er forankringen i organisasjonen eller mangelen på sådan. Det er erfaringsmessig slik at i mange tradisjonelle bedrifter tar det tid å kunne vise til verdiful ROI på ulike digitale satsinger der primærproduktet ikke nettopp leveres gjennom digitale medier. Dette gjelder både tjenester og produkter og uten gode suksesshistorier og verdiskapning har satsingen ikke livets rett, eller?

La meg skissere et enkelt  scenario som i dag er til hodebry  for mange forsikringsselskap og ligende organiserte bransjer.

Forsikringsbransjen
Komplekse produkter, stor salgsorganisasjon på provisjon. Verdier: trygghet, sikkerhet, til å stole på. Forventes å være i alle kanaler.
Kunden er usikker pga komplekse produkter og ringer kundesenter selv om det er gjort store investeringer i enkle bestillingsrutiner på nett.
Kunden mottar veiledning, men takker for seg og vil legge bestillingen selv på nett pga rabatt på nettbestillinger. Hva skjer da med provisjonen til selgeren. Hva skjer med slagsavdelingen som blir målt på fullførte salg. Dette er et klassisk dilemma som er komplekst å løse i store organisasjoner, til tross for et tilsynelatene trivielt problem – measurering sucess rate. Hvis vi legger til yttligere en dimensjon. Hva med bilforhandleren som selger bilforsikring som en ekstra inntjening i sin bransje. Vi vet jo at bilselgere lover oss den billigste forsikringen, det billigste lånet osv… Hva når kunden oppdager at de kan få et enda billigere tilbud hvis de går direkte på forsikringsselskapets web? Denne åpenheten er jo en av de fundamentale verdiene internett endrer.  Dette gir selskap som Gjensidige, Storebrand og IF hodebry.
 Da får man en pris pr. kanal-utfordring som kan resultere i misfornøyde kunder og skadet omdømme. I tillegg kan du legge til store komplekse interne organisjasjonstrukturer og it-systemer. Hvis man skisserer en løsning på alt dette umiddelbart, vil det ikke være spor av ROI i overskuelig fremtid, men det betyr ikke at man kan forsette “as is”.
Som digital strateg i en bedrift har du mye mer enn denne “social web”-diskusjonen. Du har ansvaret for å planlegge og tenke fremover. Det er så langt flest samtaler om markedsføring og PR rundt digitale tjenester og litt fokus på alle elemetene internt i bedriften og kundefokus-kulturen som må endres over tid.

3 basics du må starte med i egen bedrift før du kan tenke fremover:

1.
Hva gjør du i dag i  hver avdeling?
- Sett det inn i en fast rapporteringsstruktur
- Sørg for at ledere på alle nivåer får en “forenklet” rapport de kan relatere sitt arbeid til
PS: markedsføring og salg er lett å rapportere og forbedre med AB-testing

2.
Sørg for basisopplæring av ALLE om digitale medier – vis dine private sosiale webber, (deler ikke du, deler ingen andre….)
Fordommer finnes over alt hvor uvitenhet finnes, du må lære opp folk i alle aldre og stillinger, som må få praktiske eksemler på anvendelsesormåde på sitt ansvarsområde. Det kan være et overraskende vanskelig, men nyttig, kunnskapsløft for bedriften.

3.
Ikke undervurder kulturendringen som må skje for at alle skal forstå og være til nytte for bedriften i nye medier.
Hva er nytt i digitale kanaler og hva betyr dette for deg:
Muligheten for KOPIERING – DELING – RASK MASSEEKSPONERING
Nærheten til kunde,
Nærheten til din konkurrent
Nye verdikjeder
Dialog ER markedsføring oppfør deg redelig og skikkelig så vil kundene både gi deg råd og forsvare deg overfor noen av de casene som uunngåelig vil finnes på nett etter hvert.

Lykke til og kom gjerne med kommentarer og innspill.

Etterord.
Det finnes gode rammeverk for strategiutvikling, som fungerer utmerket også på digitale strategier. Dette blogginnlegget var ment som en støtte til alle digitalstrateger i tradisjonelle bedrifter som har en tøff jobb foran seg.  Tradisjonell bedriftskultur,  og de forskjellige generasjonenens verdier og kunnskap, er en tøff utfordring i møte med såkalte “digital natives”. Det er en spennende utvikling vi kommer til å ta del i de neste 10 årene.
HBS Harvard Business school har nå spesialprogram for executives i nettopp å opprette nye digitale avdelinger i tradisjonelle bedrifter der utfordringene står i kø. En ting er sikkert: Time var geniale når de kåret forbrukeren til årets mest innflyttelsesrike person i 2006.

18
Jul

CSR eller sosialt engasjement & ansvar (Corporate social responsibility)

Heldigvis har de større bedriftene i Norge (av ulike grunner) hatt et sosialt engasjement utenfor sin egen sfære. De aller fleste bedriftene har det imidlertid ikke. Tenk hvis alle bedrifter bare gjorde litt, det hadde gjort en enorm forskjell.

For en tid tilbake fortalte min venn, freelance designer og dyktig kunstner Edmond Yang i Yang media, om en ide om å selge T-skjorter for spesifikke saker gjennom en website. Han hadde ikke startkapital eller gode forbindelser i klesbransjen. Han hadde noen velledighetssaker han ønsket å bidra til og hadde det som utgangspunkt. Han inviterte designvenner og kollegaer til å designe til en av sakene for å kunne lage motiver til T-skjorter. Hvis Natur og Ungdom skal støtte en sak, designer Edmond og Co en T-skjorte som medlemmer og andre som ønsker å støtte saken kan kjøpe. Inne på nettsidene vil du som sosialt engasjert menneske kunne bestille fra flere saker. 50% av inntektene fra salget pr. T-skjorte går til den spesifikke saken. Utfordringene er selvsagt at virksomheten er nystartet og at T-skjortene er dyre da han ikke har volum enda. Det er en dyr ferdig tjeneste som benyttes.  Gjensidige, bestill 5000 skjorter og få alle ansatte til å gå med det en spesifikk dag, det gjelder også dere i Statoil! Tenk om alle i Statoil verden over gikk med lik T-skjorte fra styrerom til gulvet – for vannboring i Zimbabwe! Det alene hadde gjort en stor forskjell! Jeg tok kontakt med Rune Semundseth som er en hyggelig bekjentskap som igjen tok med seg Ynghild Solholm som er et fantastisk menneske som har gjort en stor forskjell alene og har nå en stiftelse som heter Sabona. Hun driver, med minimale admin-utgifter  og stor frivillighet fra mange, et eget (mange) prosjekt i Zimbabwe. Et land som som nesten har et uendelig antall utfordringer som kan virke uoverkommelige og uhåndterlige for en hver nasjon som vil hjelpe til. Der står Sabona og Ynghild og gir tusener av mennesker håp om en fremtid, der man lever fra hånd til munn og helse og rettigheter og nok mat er noe man nesten ikke tør å drømme om. Les mer om dette prosjektet på www.sabona.no.   Disse var en helt naturlig match med Edmond sitt prosjekt, denne koblingen og en bønn til dere som leser om å ta det med tilbake til bedriften. Tross finanskrisen og selv om det kanskje står trist til i kaffepotten, så kjøp en T-skjorte på deling å heng den opp i resepsjonen. Både ansatte og kunder liker å kunne hjelpe til. Alle liker å hjelpe til, men noen er villig til å ofre mer enn andre.

Her finner dere kolleksjonene med saker som finnes akkurat nå:

http://http://untamed.no/

Har du gode ideer eller ønsker å hjelpe, ta kontakt med undertegnede eller direkte med Edmond Yang.

Personlig syns jeg Stormberg har en imponerende holdning og ikke minst  vet å benytte seg av det i en moderne merkevarestrategi – jeg handler der :) .  Steinar; burde ikke dere hos Stormberg laget og trykket disse T-skjortene for Edmond Yang?

PS: Kommer tilbake med en egen sak om hvorfor jeg mener www.stormberg.no er bra.

1
Jul

Tradisjonelle varehandelsbedrifter er sinker på nett og e-handel

Tradisjonelle varehandelsbedrifter har lenge blitt beskyldt med rette for å være sinker på e-handel og utnyttelse av nye kanaler. Hvis vi ser tilbake på tiden før internett så var fjernsalg en attraktiv kanal for varehandel, både telefon og katalogsalg har i mange år vært suksessrike metoder og drive salg på utover fysiske butikker. Dog har det vært opp til aktørene å velge å benytte denne kanalen og har ikke blitt oppfattet som noen trussel mot fysiske butikker. Internett derimot har seilet opp som en kanal som har endrets adferdsmønsteret i kjøpsprosessen, eller mer presist sagt gjort deler av den enklere og mer tilgjengelig. Den delen hvor man ønsker nok informasjon til å ta en avgjørelse enten den er emosjonell eller basert på fakta etter informasjonsinnhentingen. Dette er jo internett fantastisk til, jeg regner med at du nikker anerkjennende, kanskje har du en liten innvending som ” men klær vil jeg gjerne kjenne på”.  Da er det på tide å nevne at H&M er en av kun to tradisjonelle varehandelsbedrifter som ligger på topp 5 listen over best likte nettbutikker. (av en viss størrelse) Dette er oppsiktsvekkende mener jeg når vi snakker om et stort antall tunge merkevarer.

H&M (www.hm.com) forstår viktigheten av en god nettbutikk og tar kundene på alvor og får sterk fokus internt på lik linje som når man skal starte med butikker eller postordrevirksomhet.  Nettbutikkene til de store kjedene har nesten utelukket vært startet av nett-ildsjeler som har  vært tvunget til å jobbe mer med overbevisning over nettets viktighet enn med utvikling og optimalisering av nettbutikk.  Organiseringen har og til dels er i en siloform som mangler integrering i resten av virksomhetenes avdelinger og virker. Det vil derfor være nærmest umulig å få fokus og ressurser til avdelingen som jobber med internett. Kunnskap har også vært en mangelvare, den kan ha vært til stede men da har man enten ikke hatt gjennomføringsevnen eller styrke til å dele denne. Jeg ser med glede at e-handelsmiljøet i Norge har utvidet seg eksplosivt i de siste 5 årene noe som vitner om at bransjen kanskje er på vei til å modnes også i Norge.  Pure players, dere har hatt gode år med lav konkurranse, utnytt tiden. Jeg regner med at forbrukerne vil sette større krav til kjedene hvis de skal overleve .  Dette vil også berøre kjedenes evne til innovasjon og fornyelse som jeg kommer tilbake til i ny post.

I 2008 var følgende prognose fra Forrester:
Nettsalget vil bestå av 7 % av total salg, men nettet vil påvirke 50% av salget i fysisk butikk.
I 2009 er prognosen:
Nettsalget vil bestå av 12-14 % av total salg i USA, men nettet vil påvirke 70% av salget i fysisk butikk.
Dette bør være sentralt når bedrifter er i ferd med å utvikle såkalte multikanal strategier og ikke flerkanalstrategi som har vært tilfelle til nå. Som deltager i Norges fremste forskningsprosjekt på e-handel / multikanal over 3 år har vi fått dokumentert både at det er sterk sammenheng mellom lojalitet og tilfredshet hvis kunden brukere flere kanaler i samme bedrift, men også hvor vanskelig det er å gjennomføre en multikanal strategi i praksis. Prosjektet var ledet av Peder Inge Furseth leder for Insituttet for innovasjons og økonomi  på Bi i Oslo, i samarbeid med 10 Norske bedrifter og med forskningsrådet som oppdragsgiver.

Forsikringsbransjen er en annen bransje hvor man er tvunget til en multikanalstrategi men holder fortsatt på en flerkanal strategi. Her kan man også fort tilbake til organisering og insentivmodeller til de ansatte. Hvis en telefonselger svarer på alle spørsmål til kundene men kunden velger i etterkant å gå på nett for bestilling, enten pga pris eller andre grunner, hvem skal krediteres for salget? Selgerne jobber ofte på provisjon og vil således hevde at det er deres salg, mens bedriftene søker effektivisering og self services blir fortrukket. Hvis man i tillegg legger til at det jobber 5 til 10 000 personer i selskapet, hvor starter man? Man blir tvunget til å gjøre store og dyptgående endringer som vil være svært kostbart på kort sikt men hva er alternativet? Hvis vi i tillegg legger til kravene om kundeinvolvering for styring av bedriftens innovasjon vil man kreve ikke bare en helt ny type ledere men også helt nye ledelse og organisasjonsmodeller. Bankene er også i en lik fase men det er enda tydeligere i forsikringsbransjen.