http://techcrunch.com/2010/11/09/facebook-slaps-google-openness-doesnt-mean-being-open-when-its-convenient/

New York City’s Times Square
http://mashable.com/2010/08/28/foursquare-times-square/

Det ekstra spennende med dette er som det står å lese at de ikke betaler men fått plassen av American Eagle som også har shopkick-løsningen. #kannibalisme?

Som et sosialt eksperiment i kjølvannet av disse artiklene fulgte jeg opp på Twitter og belønnet et hvert løsningsorientert innspill i denne debatten med retweet og gjerne spørsmål videre (enig/uenig). Det var ikke mange så det var lett å holde styr på. Til tross for ditt ps. over har ingen fulgt opp trådene, ihvertfall ikke på #gulltaggen eller #inma. Løsninger er det mye færre som vil dele.

Mao. tror jeg vi kan konkludere at Guy Kawasaki hadde rett (selvsagt): Twitter er en pushkanal. I hvert fall for de fleste som driver med webmarkedsføring i Norge.

Jeg har ikke gitt opp – bare blitt litt desillusjonert om dugnadsånden i denne evangelist-bransjen jeg lever i. Til tross for INMAs påfallende fravær i debatten (Generelt tweet-forslag til dem: Takk for nyttig innspill. Dette skal vi ta med i evalueringen den xxx), håper jeg saken får et løsningsorientert liv i de rette sirkler der.

Jeg tenker at denne diskusjonen har bekreftet at det fremdeles er store forskjeller på de ulike fagfeltene innen web- og generell kommunikasjon. Og som du sier, er det mange selvutnevnte eksperter på det ene og andre (meg inkludert) som uttaler seg om saken, og det er ikke sikkert at det gjør det noe lettere for kundene å orientere seg.

Saken er vel også at noen (les: “oss som alltid har levd av webkommunikasjon”) er i utfordrerposisjon til media- og reklamebyråene. Vi er uenige med dem om hva god webkommunikasjon egentlig er, og så blir det ekstra tydelig når en nettside som antisweden.no går hen og rasker med seg pris for Årets nettsted.

Jeg deler ditt syn om at webkommunikasjon er et ganske nytt fagfelt og at dialog er viktig for framskritt, kanskje spesielt der markedet står i dag. Men på den andre siden må det jo også være lov å si at vi ikke tror på nettløsninger som den Antisweden har. Vi tror ikke den hjelper merkevaren nevneverdig og vi tror ikke at den selger flere bukser, hverken i nettbutikken eller på Tullinløkka.

Tusen takk for det og takk for tilliten, det setter jeg stor pris på. Og ja, du har helt rett i at slike ting også har en skummel side.

Angående kommentarer har jeg en observasjon: Jeg har nå skrevet jevnlig om dette siden august i fjor. Stort sett har innleggene får lite eller middels oppmerksomhet, og kommentarene har enten vært støttende eller av typen “vi legger oss flate”. Det har altså ikke vært noen uenighet om viktigheten av det jeg har tatt opp eller noen kritikk av de resultatene jeg har lagt frem.

Først nå hvor reklamebransjen er involvert blir det en storm av reaksjoner og det kommer fram massiv uenighet om viktigheten av uu og tilgjengelighet og om dette virkelig er noe alle bør måtte forholde seg til. Det viser jo forsåvidt også tildelingene fra bransjeorganisasjonen INMA.

Det antyder at reklamebransjen delvis lever i en verden som er litt på siden av det vi andre gjør (ikke overraskende). Men at det var så stor avstand overrasker i hvert fall meg.

Jo større avstand, jo mer manglende forståelse og evne til å sette seg inn i den andre sidens tanker, ideer og forståelse. Jeg tror det i seg selv genererer noen av de usaklighetene og “bedrevitende” kommentarene som kommer. Det er vel ikke spesielt for akkurat denne debatten.

Forsåvidt interessant meta-diskusjon og jeg er langt på vei enig med deg i mye. Du bruker en illustrasjon med “TV2 hjelper deg” og den føler jeg meg hjemme i, uten å legge noe negativt i det.

Jeg har valgt en bestemt profil for min blogg generelt, jeg har tatt på meg “TV2 hjelper deg”-hatten. Mitt mål og min form har vært å få “synderene” til å legge seg flate de gangene de har gjort for dårlig jobb. Det skyldes rett og slett at jeg har et ønske om at oppmerksomheten skal spre seg. At tilgjengelighet og uu skal være noe alle blir bevisste på, i alle deler av kjeden.

Hvis hovedmålet hadde vært å fikse de ulike sakene jeg har tatt opp ville det antakelig vært mye mer effektivt med en telefon eller to, eller en e-post. Men da ville neppe bevisstheten rundt dette blitt større.

Som når “TV2 hjelper deg” tar for seg eksempelvis en banksak for en kunde som sliter med å nå igjennom: Det er ikke den enkelte saken som er interessant men hva banken gjør i fremtiden og hvordan slik publisering påvirker andre banker. I de fleste tilfeller ville jo saken løst seg bare TV2 ringte og sa de vurderte å gjøre en sak på det. Men da bare for den ene kunden og uten konsekvenser forøvrig.

Generelt mener jeg vi behøver ulike vinklinger, ulike personligheter og at folk inntar ulike roller for å få til nødvendige endringer. Vi behøver vaktbikkjer som er tydelige og sier fra høyt, vi behøver de som holder hodet kaldt og sier “vent et øyeblikk”.

Jeg tror derfor du tar feil i at dette handler om noens ego i det store og det hele. Det handler om ekte engasjement (fra alle sider) og tro på at det man gjør er viktig og riktig. Slike stemmer behøver vi flere av, så lenge de er saklige og ryddige.

Mange hilsener,
Nina Furu ))

Jeg synes denne debatten preges av holdninger som “jeg-vet-best”, “se-hvor-flink-jeg-er” osv. osv (dette blokkerer enhver dialog, men vi har vel alle våre små agendaer). Jeg må innrømme at jeg har falt litt av…følger ikke like mye med som for et par dager siden…..mye av debatten foregår i de små rom (men åpne) – eller små plaskedammer – langt borte fra “virkeligheten” okay, litt sleivete det der, men det har nok et snev av sannhet. Men jeg liker debatt og motsetninger – det er det som gir fremgang

Fortsett med dine innlegg, Filip